Grå-blogg

Du følger vel med på årets julekalender på www.sebolas.com?

Siste sjanse til å delta på påskekrimmen på Sebolas.com og sjansene til å vinen et DIGERT påskeegg stappet med godteri og leker, eller det lille gullegget for mest fantasifullt svar!

Løp og løs mysteriet med drapet på Påskeharen nå!

Vel møtt, og lykke til!



Fremdeles umulig å få lastet opp bilder her inne ja....

Da er det jaggu godt å vite at årets morsomste påskekrim laget av norges mest ydmyke blogger ikke er her, men på www.sebolas.com! starter i dag klokken 17.00

Regler, premier og alt annet du trenger å vite: der inne! 

Vel møtt, og lykke til!

Håper du har fått med deg påskekrimen jeg har på den nye bloggen min, og jeg håper at du som fulgte meg her inne fortsatt følger meg på www.sebolas.com. Bloglovin er en genial oppfinnelse.

Uansett, jeg ville bare si at om du er redd for å gå glipp av påskekrimen, og sjansen til å vinne et stort påskeegg så kan du også "melde" deg på (totalt uforpliktende naturligvis) på facebook. Bare klikk her på linken eller  finn arrangementet "Blodig Pumps - en påskekrim i plastikk" og trykk Delta, slik mange har gjort før deg :) 

Får ikke lenger lastet opp bilder her på denne bloggen, men bilde av premien (i alle fall det meste av den) ligger inne på ny-bloggen! Der finner du også regler for krimmen og konkurransen som starter nå på fredag!

Vel møtt!

Moahahahahhahaha

Sebastian har skrevet påskekrim! Fra mannen som ga oss 24 spesielle dorullnisser før jul får vi nå en ekte blodig påskekrim, med ekte Sebb-humor! Så kom deg inn på Prins Sebastians nye blogg: Sebolas.com og tilbring påsken der!

 Blodig Pumps - en påskekrim i plastikk

Det er skjedd et grusomt mord, og plastikkdetektiven Cicero har tradisjonen tro samlet alle de mistenkte i en stor stue. Alle skylder på alle. Men hvem er alle og hvem er morderen? Det er det Cicero vil vite av deg!

Og hva bedre er, han lyser ut en belønning til en verdi flere hundre kroner, og med så mye påskestemning at det nesten blir for mye av det gode! Hvem har vel ikke lyst på et stort påskeegg fyllt med påskepynt, kvikklunsj, dragéegg, marsipan, eventyrsjokolade, Love Hearts trollipølse, Pez, puslespill, Yatzy og mye mer!?
Det får ikke plass i egget engang! Det er påskegalskap satt i system! Vinneren vil bli kåret tirsdag 19. april, sammen med løsningen av mysteriet, og egget blir sendt ut med det samme!

Regler: Les påskekrimen! Le, grøss og bli rørt! Finn ut hvem av de mistenkte som står bak det grufulle mordet! Skriv en melding i kommentatorfeltet (ta det med ro den blir ikke publisert, bare JEG vet hva du skriver, så ingen får rappet og finpusset på svaret ditt!)

Meldingen din må inneholde HVEM morderen er og HVORFOR! Dessuten må du skrive HVORDAN du fant det ut. Dessuten er det fryktelig fint om du forteller hvordan jeg kan sende deg premien din, dersom du ikke er i min umiddelbare omgangskrets. Så det er greit å vite hvordan jeg kan kontakte deg. En mailadresse holder lenge! Så kom deg inn på www.sebolas.com fredag 15. april, klokken 17.00.
Førstemann med det mest nøyaktige svaret vinner.

Har du ikke peiling? Gi meg din beste teori allikevel, kanskje det vanker en liten premie for deg med god fantasi?

Dette er siste innlegg her på Prins Sebastian. Bloggingen vil fortsette, fortsetter, har fortsatt på Sebolas.com sammen med tegneserier og annet rask.

Håper dere gidder å ta en titt innom der innimellom!

takk for nå, vi ses på den andre siden!

www.sebolas.com

Hvorfor har Maria en vaffelglorie? Sjekk ut nybloggen!

Men er usikker på om den stemmer.

Når telemarketingfirmaer ringer rundt er det vel en maskin som ringer opp flere nummer samtidig, og den som tar telefonen er den heldige som får snakke med de som sitter i andre enden, mens resten av anropene blir avvist. Er det ikke ca sånn? Det er i alle fall det jeg har hørt, og jeg har lært å stole på folk... og dette er det ene tilfellet jeg faktisk akter å gjøre det. For enkelhets skyld, ikke noe annet. Uansett. I går ble jeg oppringt av et slikt sted, og som vanlig tok jeg ikke telefonen. Og...

Jeg innser nå at dette er en utrolig uinteressant fortelling...

Men i alle fall da, så ... hehe... jeg tror det var et av disse stedene med både innkommende og utgående anrop, og noe gikk feil, så på svareren min i dag lå det igjen hele samtalen han som ringte meg hadde med en annen fyr... en som hadde trøbbel med dataen sin. Og jeg MÅTTE høre hele, for å komme til den neste beskjeden på svareren min.

...Jeg hadde egentlig gledet meg til å blogge dette, men nå er jeg bare flau...

Så... skal vi heller  ta en titt på noen bilder? Jeg har vært i billig-leke avdelingen igjen! I FINLAND!!! Hurra! Defa Lucy er tilbake! men først; er dette den skumleste puta du noen gang har sett?

Da har du ikke sett denne:

Folk er gærne og disse putene beviser det!

Så til min store helt, i alle fall når det kommer til engelskkunnskaper; Defa Lucy!

Ja, la oss...

Liker utsagnet "What a nice world " så godt...
Så plutselig endrer attituden hennes seg litt:


The fashionable clothes are only for  modern girl...
Så...det er ikke sikkert dette er noe for deg, lille venn...

Guttelekene har sjelden like morsomme utsagn, men det hender. Desverre ikke denne gangen, men et lekesett for litt mindre barn hadde en litt forvirrende oppsummering:

Ja...vel? I tillegg er det jo en veterinær det er snakk om.

Du visste ikke at du lurte på det, men nå vet du hva Jon Blund heter på finsk!

Som kjent bor jeg nå i Vadsø, av grunner enten uvisse eller ufattelige. Her har vi hatt vinter siden august 2007 etter hva jeg kan forstå, men mørketiden er i alle fall på vei til å trekke seg tilbake nå. Men det skjer kanskje ikke slik man gjerne tenker, atdet er lysere til senere på dagen. Neida, vi tar det andre veien, så man kan få gleden av å våkne klokken halv fem på morgenen av at det er like lyst som klokka kvart over tre en juni ettermiddag. Deilig følelse av daglig å innbille seg at man har forsovet seg, og at jobben har begynt for timer siden. Jeg har så skummelt liten tiltro til klokkene mine når jeg våkner også, noe som sikkert hadde vært sjarmerende i en eller annen familievennlig fransk komedie, men jeg blir bare sliten.

Vi ler av amerikanere som kommer hit til landet for å ta bilde av midnattsolen, men jeg synes ikke det e rnoe rart. For det må være to soler. Vår er en idiot. For det er jo ikke blitt NOE varmere! Selv om den står på hele tiden! Snarere tvert imot er det kaldere enn jeg synes det har vært på lenge. Sola er som en idiotisk storebror. Han ser deg hele tiden, men han gjør ikke noe med det.

Så etter jobb er det vel ikke rart at man sovner igjen, for da er det jo kvelden før man rekker å rekker å trekke for gardinene for å gjemme seg for den store siklende storebroren som presser nesa mot vinduet for å sjekke om man har støvsugd og tatt oppvasken. Sovner daglig foran en eller annen serie på Macen jeg. En av elevene på skolen i dag hevdet at jeg hadde sett ALT. Helt overdreven og feilaktig antakelse naturligvis, men jeg har sett mye, og jeg ser altså en god del serier. Har utviklet en forkjærlighet for serier. Det å se film har blitt like akseptert nå som å lese masse bøker, men vi som ser mye serier vi har kun betegnelsen serieholiker å gjemme oss bak. Urettferdig. Jeg synes det er mye lettere å se femten episoder på 45 min av en eller annen døll serie hver dag enn en kjedelig film.

Har oppdaget at jeg ser fem ulike serier, og nå skal jeg forklare fort hva jeg mente med akkurat det.

1. Serier jeg skjønner at folk liker: Som True Blood. Alle liker True Blood. Og det er velfortjent, for siden Buffy er det det beste som har blitt vist på tv.

2. Serier jeg ikke skjønner at folk liker: Som Weeds. Sorry, men det er ganske kjedelig? Og her sitter jeg og ser hver eneste episode, er midt i femte sesong nå, og den sjette ligger klar. Og jeg følger med...

3. Serier folk skjønner at jeg liker: Som Pushing Daisies. Hører aldri noe negativt om denne serien, men jaggu ble den avlyst nesten med en gang den fikk kommet igang.

4. Serier folk ikke skjønner at jeg liker: Som Pretty Little Liars. Hæ?

Hvorfor liker jeg dette? Javel, det er markedsført i hue og ræva til 15 år gamle jenter , men jeg sitter på tuppen av stolen og lurer på hva som skjer, samtidig som jeg vil klappe til dem alle fordi hovedpersonene er og oppfører seg som, vel... femten år gamle jenter! Det er spennde ok? ...la meg være...

5. Serier jeg ikke skjønner at jeg liker: Som Blue Mountain State. Har dere sett den? Makan til forkastelig drittserie! Om et amerikansk fotballag på college, og dermed om kjønnsykdommer og rusmisbruk og andre ting jeg aldri ville finne på å le av hverken offentlig eller helt alene bak gardinene mine, men jeg er klar for neste sesong nå.

Hva ser du på, og hvorfor? Burde jeg se det? Hm? Fortell og forklar.

Trosser alle advarsler og tar med seg Therese til den øde finske gullgraverbyen Tankavaara i en bil som kan bryte sammen nårsomhelst. Det er bare å finne frem bilder av tente lys til oss! På forhånd takk og farvel!

Med denne siste statusoppdateringen på facebook dro vi i vei mot eventyret. Vi skulle ta Hurtigruten til Kirkenes og så reise via Ivalo til Tankavaara. Og ja, vi hadde blitt advart. Bilen vi lånte kunne bryte sammen når som helst. Dessuten vard et så kaldt der at vi neppe kom til å ha det noe artig. Vi burde visst heller dra til Levi sammen med absolutt alle andre i hele Vadsø. Sikkert!

Therese har vært hos meg i mesteparten av vinterferien, og på torsdag stod vi tidlig opp for å ta Hurtigruten. Liksom. Som alltid når vi to sammen prøver å ta den forbanna båten er den innstilt. Burde ikke være mulig! Men med bare en av oss tydelig irritert, nevner ingen navn, dro vi lykkelige videre. Og etter litt ble jeg i bedre humør.

Forlatt av Hurtigruten...igjen...

Noen hadde fyllt hodet til Therese med ideer, og hun hadde dermed fyllt bilen med dyner, og tepper, så kaldt som det var i Tankavaara. Har du ikke hørt om Tankavaara sier du? Det hadde ikke vi heller. Og Det er ingen andre her oppe som har vært der engang. Men det er en finsk gullgraverby skjønner du. Du kan sikkert google mer om byen etter at du har lest dette innlegget, men jeg tror egentlig du vil få vite det meste du trenger her.

Men først dro vi til kirkenes. Jeg ville på Fretex for å kvitte meg med gammel drit, og fylle på med nytt! Fretex hadde blitt betydlig dårliger esiden sist, en etaje mindre. Skuffende. Men vi fant da noe. Hun fant seg noe klær og bøker, og jeg fant noen bøker selv i tillegg til masse DVDer og endel tegneserier. Derilant en tegnet adapsjon av en klassisk (visstnok) grøsser. Tenkte det passet med litt grøss i en mørk hytte.

Noe irritasjon ble det naturligvis, slik skjer når man tilbringer mye tid i en bil sammen. Hun ble irritert på meg fordi jeg var så sarkastisk og overbærende og jeg ble sarkastisk fordi hun er til tider godt over middels klønete. Det er liksom alltid noe som vælver eller søles. En ond sirkel der altså. Heldigvis hadde vi musikk i form av en bærbar CDspiller på fanget mitt og hele samlingen min med de gamle brente Cdene mine fra 2004 og eldre.

Så fartet vi videre over grensen mot Inari og Ivalo. Jeg løy og sa at Inari bare var en sving, og vi ble begge lette over at jeg var slik en løgnhals da vi kom frem dit. Der var det mat og kos og fint lite interessant å blogge om. Et sted var det et ekorn som løp over veien. Det var ikke så interessant, men jeg tror Therese vil jeg skal nevne det.

Så var det Ivalo som stod for tur. Her siklet vi på Mummikopper, Mummikjeler og et utall andre Mummisaker vi kunne kjøpt om det ikke snart var tid for neste lønning. Så fyllte vi opp med mat og dro i vei i en retning som kanskje, kanskje ikke var veien mot Tankavaara. Det er da det skjer.

Se der, sier jeg og peker. På himmelen er det grønneste nordlyset jeg har sett.
Wow, sier Therese, litt imponert, men mest konsentrert på veien som kan være mot Tankavaara. På hennes side ser jeg da plutselig et enda sterkere nordlys, og peker på nytt. Vi er nå begge ganske imponerte, men det er sent så vi kjører videre. Da åpner jeg takluken og ser at nordlyset går fra den ene horisonten til den andre. Begge måper, og vi må stanse bilen. Der ute ser vi det mest sinnsyke nordlyset. Det dekker halve himmelen og flagrer i grønne nyanser, som et stort flagg over nattehimmelen. Rosa nyanser leker i kantene.

Av og til ønsker jeg meg et bedre kamera... av og til...

Rett som vi står midt oppi Nordfinlands øde skoger og måper, stanser noen finner og spør om vi trenger hjelp. Therese forklarer at vi ikke har biltrøbbel, men jeg er usikker på om det var det han mente. Vi kjører videre. Klokken har plutselig blitt en time mer enn planlagt. Ikke fordi vi så på nordlyset altså, men det e rnå en gang sånn Finland funker, de ligger en time foran. Vi må nå frem til hotellet før klokken ni, og selv om jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det mer spennende om hvorvidt vi rakk det eller ikke, kan jeg ikke det. Vi rakk det. Og idet vi kjører inn mot hotellet, som strengt talt er mer hytter enn noe annet, skjønner vi hvorfor vi valgte å dra hit.

Der, midt i ingen verdens ting, ligger det en liten gullgraverby. Helt sant! Det er bygget saloon, postkontor og butikk rundt resepsjonen. Nattehimmelen er klarere enn jeg noen gang kan huske å ha sett den, og stjernene er så klare. Det kimer i vindklokker. Alt er dekket av snø. Resepsjonisten vi møter har cowboyhatt og flanellskjorte, store støvler og buksesæler. Resepsjonen er det største stykket finsk americana man kan tenke seg. Gullgravergreier all over the place. Hytta heter Hakku, som betyr hakke (faktisk, hvem sa at finsk er vrient?) og har innlagt strøm, men ikke vann. Akkurat som det skal være. De 35 varmegradene som slo oss i trynet da vi åpnet døren til Hakku gjorde skamme på Thereses samling av dyner og pledd.

Peisen i hjørnet var den perfekte Askepott-peisen og en del av kvelden gikk med til photoshoot. Moro? Sånn helt midt på treet morsomt, men bare dersom midt på treet betyr at man i ren krampelatter stanger hodet i veggen og nesten må skifte undertøy. Videre spilte vi Labyrinten, og spiste kveldsmat.

Det er veldig vanskelig å leve seg inn i en skummel historie når det ligger ei i køya under deg og synger Gamle Oldefar på Veggen mens hun taster på telefonen. Men til slutt sovnet hun, og jeg kunne skremme meg selv. Funket forsåvidt dårlig siden jeg ikke skjønte noe av historien, og dermed fastslo at den måtte være teit.

Vi tar en pause for å presentere litt finsk humor:

Skiltet til herredoen

Skiltet til damedoen

Vi spiste frokost blant 26 cowboybilder (du vet slike man kan ta på feks Tusenfryd) av det samme ekteparet, tusen tomme ølbokser av ulike merker, og små bevis på alt eieren av stedet hadde gjort rundt om i verden i løp av sitt lange liv. Souvenirene dekket hyller, bordene, veggene og prøvde seg nå på deler av taket.

Turen hjemover gikk raskere. Etter et nytt stopp i Ivalo, som ikke førte til rare handelen i dag heller, dro vi hjemover. Enda en gang hendte det, da vi stoppet opp litt, at det kom hjelpsomme finner som lurte på om vi hadde problemer med bilen. Therese ble så fascinert av dette tydelig særfinske fenomenet at hun ville adoptere det, og lovet dyrt og hellig at hun fra nå av skulle stanse hver gang hun så noen som hadde måttet stoppe langs veien. Allikevel kjørte vi straks etter forbi både en og to biler langs kanten. Therese nektet for at hun var en løgner og påstod at de sikkert var postmenn, men jeg vet nå ikke helt.

Over alt var det samiske skilt. Og det er noe jeg ikke klarer å forstå. I Tromsø, og generelt over hele Nordnorge er det mye irritasjon over samiske skilt. Kan du se meg inn i øynene, etter å ha tatt en liten titt på dette, og si at du ikke vil ha mer slik?

Mer slik, sier nå jeg. Men kanskje ikke mer på akkurat dette skiltet.... tror ikke det er plass...

Tradisjonene tro tenkte jeg å lage en kontroversiell overskrift med vag tilknytning til det jeg skulle skrive om, men jeg tror det hadde blitt for drøy, og vrient å trekke tilbake. Hadde for eksempel DU klikket deg inn på en link med navnet "Hverdagsrasisme i den norske skole" eller rasisme er artig!"? Er også litt for glad i jobben min.

MEN rasisme er INDIREKTE gøy når det kommer fra gamle kristne mennesker. Ja, det står jeg for. For da er det jo ikke egentlig mørkhudede vi ler av, det er gamlingene. Og hottentotthatende gamlinger er artig!

Hvor vil jeg med dette? Jeg vil hit; Skolen har en hytte som blir brukt til undervisning. Den tror jeg er overtatt av et eldresenter eller hva vet jeg. Jeg er ganske svak for loppemarked og rariteter generelt, og etter vegglempene å dømme var dette et sted man lett kunne finne skatter. Så i et friminutt klatret jeg opp i bokhylla og rotet frem disse skattene.

Ikke vet jeg hva slags sanger du synger i leiligheten din, men sjansene
er store for at de ikke er representert i denne.

Et flott brevpapir falt ut av den ene boken. Motivet er sunn norsk ungdom på
sykkeltur i den friske norske naturen... og røyken i munn!

Her er de igjen, Ola og Kari, ingen tvil om det. Tilbake fra sykkelturen.
Ola har funnet frem pipe og venter på kaffin fra kjerringa!

Men ... Hvor blir det av rasismen da? Det kommer nå. Det kommer nå. Dere kan jo tenke dere ansiktsuttrykket mitt da jeg snubler over en bok med tittelen

Håper bare han vet forskjell på når det er greit å bruke børse og når det er greit med kamera...

...men den tittelen var kanskje ikke så ille, tenker dere. Dere tar naturligvis feil, men ok, han skriver nemlig så flott videre i boken om de han møter. Et kapittel er dedikert Hottentotten, men det kommer vi tilbake til. Her er Susanna!


"Åtti år og ser ikke en dag yngre ut". For en sjarmør av en forfatter!
Også tenk at hun er renslig enda så sort hun er!

Hottentotten selv:

Tillat meg å gjenfortelle:
"Hottentotten som en tid var min veiviser så nokså ussel ut; kroppsbygningen var
spinkel og ansiktet intetsigende. Nesen var flat og uformelig, pannen smal og bredden
mellem kinnbenene stor. Haken var stor og øinene små. Til dette kom en skitten-
gul hudfarve. Tross sin tilsynelatende dårlige fysikk var han en fin og utrettelig sporer"

Poesi...ren poesi!

Det var bilde av forfatteren også, og det var ikke Brad Pitt akkurat! Men han var hvit, og da er jo mye gjort!

Grådyroppdatering? Ok. Jeg har funnet prinsessen. navnet forblir hemmelig enn så lenge, men det er et flott norsk navn (eh, det er IKKE jeg som har skrevet boken nevnt ovenfor altså) og hun er oppkalt etter en historisk person. Jeg har skrevet brevet til forleggeren, og skal poste boken på mandag! I butikken kan du nå få kjøpt en liten Grådyrblokk. Blanke ark som du kan tegne på dersom du ikke har noe fornuftig å skrive.

http://epla.no/shops/graadyr/

Vi avslutter med en tegning av Bullit! Ryktene sier at han er den raskeste av Grådyrene.